Valgdeltakelsen i det indiske parlamentsvalget er forbausende lav i Mumbai. Slumbeboerne lar seg ikke betale til stemmer, og varmerekord sendte middelklassen ut av byen i stedet for til valglokalet.

Hva er avgjørende når de fattige i verdens største demokrati skal avlegge sine stemmer? Spiller det noen rolle om det ene eller det andre partiet vinner eller at Mr Singh som statsminister når generasjon etter generasjon dør av sult i landsbyen din? Hva gjør en stemme når jorda tørker ut og du ikke har tilstrekkelig mat i mer enn fire av årets tolv måneder?

Dette er spørsmål som kommer fra Indias største gruppe, nemlig de 80 % som lever på under to dollar dagen.

Rekordlav valgdeltakelse
30. april var det finansbyen Mumbai sin tur å stemme. Dagen etter kunne vi lese i avisene om tidenes laveste valgdeltakelse. I noen valgkretser var tallene så lave som 35 %.

Mange hadde spådd at valgdeltakelsen skulle øke i et år der verden er truet, ikke bare finansielt, men også med miljøkriser.  Etter terrorangrepet i Mumbai i november i fjor var det politiske engasjementet høyere en noensinne. Har folk allerede glemt en av tidenes grusomste terrorangrep? 

- For en gangs skyld er det ikke politikerne som har skuffet oss, men ”the aam aadmi” – mannen i gata. De som ler mest nå er politikere som BJPs Mukhtar Abbas Naqvi, som møtte sinte aktivister og beskyldninger om at terrorangrepet var deres feil, sier Deepa (28) fra Mumbai.

Den lave valgdeltakelsen har blitt forklart med varmerekord i Mumbai og at langhelgen lokket mange ut av byen.
- Folk har ikke gått på partienes slagord ”terrorisme”, ”sikkerhet ”og ”inflasjon”.  Folk ønsker asfalterte veier og bedre levestandard. Vi er lei store ord, sier Sharon Mehta, eiendomskonsulent fra Mumbai.

Billige stemmer
Folk fra slumområder er vanligvis aktive i valgprosessen.  Gjennom hele valgperioden byr partiene på fristelser som er vanskelige å motstå for en slumbeboer som prøver å brødfø seks barn med en lønn på 300 kroner i måneden.

Et vanlig utsagn i enhver slum er ”vi stemmer på den som betaler mest”. Dette skriver nettavisen Thaindian News i artikkel ” Slumdogs are toast of political parties during election”. 

Etter valget i år ser det annerledes ut. I Mumbai var deltakelsen blant slumbeboerne usedvanlig lav.
- Partiene bruker bare stemmene våre til sin fordel. De holder aldri det de lover. Hvorfor skal jeg stå i kø i 40 grader for å avlegge min stemme? sier Sandeep (32), fra en slum i bydelen Worli i Mumbai.

- Jeg kan ikke sende barna mine på skolen. Alt jeg tjener går til mat. Jeg har store lån hos pengeutlånere og mannen min har mistet jobben sin, forteller Bhavana (22) fra samme slum. 

 

Stemmeretten – den eneste rettigheten
Rohini Mohan har gjort en undersøkelse fra Indias største stat, Madhya Pradesh (MP).  I artikkelen ”A famished franchise” i magasinet Tehelka skriver han om landets fattigste som stemmer i generasjon etter generasjon i håp om å redde familien fra sult.

Han skriver videre at en kvinne får et dødfødt barn hvert fjerde minutt i denne delstaten. Av de som overlever dør over 14 prosent før de fyller seks år. Mellom juli 2008 og januar 2009 døde 676 barn i MP av sult.

Mohan påpeker videre at delstatens administrasjon skjulte statistikken på underernæring fram til 2007. I dag innrømmer regjeringen problemet, men lite skjer i praksis.  Delstatene som topper ”sultstatistikken”, har ironisk nok også de fleste millionærene.

Til tross for skremmende statstikk fra MP er valgdeltakelsen gjennomgående høy her. Mohan siterer 67-årige Dhiru Kaka, som sier at han ser stemmeretten som sin eneste rettighet.
- I en hverdag med mangel på mat, jord, arbeid og helse er stemmeretten det eneste jeg har igjen, sier Dhiru.

Han mistet sin sønn, kone og svigerdatter. De døde alle av sult.